Hva er NLP (Nevro Lingvistisk Programmering)?

NLP står for Nevro Lingvistisk Programmering, – en tverrfaglig vitenskap som handler om hvordan våre sanser, følelser, tanker, kommunikasjon og adferd virker sammen.

NLP oppstod i USA på 1970-tallet, gjennom samarbeid mellom en rekke mennesker innen ulike fagfelt.

De to som først og fremst er kjent for å ha gjort NLP til en vitenskap er John Grinder og Richard Bandler.

Grinder er lingvist (språkforsker), mens Bandler er matematiker, gestaltterapeut og dataekspert. Disse to slo seg sammen for å studere suksessrike mennesker innen ulike områder, blant dem Milton Erickson (hypnoterapeut), Virginia Satir (familieterapeut) og Fritz Perls (gestaltterapeut).

NLP er et begrep sammensatt av tre deler:

  1. Nevro – henspiller på hjernen og nervesystemet.
  2. Lingvistisk – har med språk å gjøre, – i vid forstand betyr det all kommunikasjon med oss selv og andre.
  3. Programmering -  handler om hvilke muligheter vi har til å "programmere" vårt eget nervesystem, eller snarere å omprogrammere uhensiktsmessige mønstre vi har tilegnet oss i løpet av livet.

Enkelt fortalt presenterer NLP en modell for forståelse av vår oppfattelse og vårt forhold til oss selv og omverdenenog spesifikke teknikker for å endre uhensiktsmessige tankemønstre og ubehagelige eller vonde følelser.

I tillegg kan vi si at NLP også omfatter en egen filosofi. I denne ligger blant annet det vi kaller NLP-forutsetninger eller antagelser.

 Noen (litt omskrevne) NLP-antagelser, – med mine kommentarer:

 

  • Vår virkelighetsoppfatningen avspeiler ikke nødvendigvis virkeligheten.
    Vi opplever verden forskjellig, avhengig av våre individuelle og kulturelle ”filtre”.
  • Det gavner oss selv og andre at vi viser respekt for andres modell av verden.
    Når vi erkjenner at vi opplever verden forskjellig, er det lettere å anerkjenne og respektere andre menneskers virkelighetsoppfatning, meninger og følelser.
  • Vi kan til en viss grad kan styre vårt sinn.
    Vi kan med veiledning lære å trene på å tenke mer konstruktivt og hensiktsmessig. Men etter min mening er kognitiv (tankeorientert) terapi ikke tilstrekkelig. Vår hjerne har en logisk/analytisk del, en del som har med følelser og relasjoner å gjøre, og en instinktiv del,  som blant annet har med autonome (automatiske) reaksjoner å gjøre. Jeg bruker til dels kognitiv terapi, men også andre terapiformer som er følelses- og kroppsorientert, for å nå alle lag i nervesystemet.
  • Mennesker har mange flere ressurser enn de er klar over
    Mennesker har flere ressurser enn de selv erkjenner. Jeg ser det som en av mine oppgaver å hjelpe mine klienter til å bli seg bevisst sine egne iboende ressurser.
  • Det finnes ikke ”feil”, – bare ønskede eller uønskede resultater.
    Vi har lett for å dømme oss selv for å gjøre "feil". Med dette skader vi oss selv, og i  verste fall også våre relasjoner. Vi gjør alle til tider ting som ikke gir de resultater vi håpet på. Men det er gjennom å gjøre såkalte feil at vi lærer å bli bedre.
  • Det er en positiv hensikt bak enhver adferd.
    Denne tesen kan være litt vanskelig å svelge. Men det gavner oss selv og våre medmennesker å forutsette at folk velger de beste av de adferdsmuligheter de oppfatter at de har for øyeblikket, ut i fra de ressurser de har tilgjengelig.

Webdesign og publiseringsløsning av Luminus Webkommunikasjon